Først kommer en tilbakemelding på spørsmålsark 2 som dere besvarte på siste konfirmanttime i kirka. Tema var syndsbekjennelse og tilgivelse. Takk for deres kloke og åpenhjertige svar!
- Hvilken urett har vi gjort mot jorda? Her svarer dere blant annet: Uten å tenke over konsekvensene har vi i mange generasjoner kastet søppel og stoffer i naturen. Dette har ødelagt miljø og klima på jorda. For å gjøre det bra igjen må vi samhandle for å rydde opp i miljøet på jorda, slutte å forsøple, og begynne å leve mere bærekraftig.
- Hvilken urett har vi gjort mot andre? Her svarer dere blant annet at dere har unngått personer, og sagt ting til andre uten å tenke over konsekvensene, men som har såret andre.
- I slike situasjoner er «jeg-budskap» et godt redskap for at andre mennesker skal skjønne hvordan jeg reagerer på det de gjør mot meg, og for at jeg kan forstå konsekvensene av det jeg selv sier og gjør overfor andre mennesker. Eksempel på «jeg-budskap» er: «Jeg liker ikke at du sier sånt, for da blir jeg lei meg.» Jfr siste undervisning vi hadde på LIME.
- For å rydde opp i det vi har gjort mot andre sier noen at dere skulle ønske dere var tøffere og turte å si fra når andre blir dårlig behandlet. Flere svarer at dere trenger å tilgi andre og få tilgivelse fra de dere angrer på å ha gjort noe mot, blant annet for «å tømme noen tanker».
- Å bære på vonde tanker eller klump i magen, kan være svært belastende for helse vår. Derfor der det viktig å ordne opp i den «søpla» vi har overfor andre mennesker. Også her er «jeg-budskap» godt egnet: Eksempel: «Jeg angrer på det jeg sa til deg/gjorde mot deg, kan du tilgi meg?» For å lette trykket kan vi også be Gud om tilgivelse: Bibelen sier i 1. Johannes brev 1:9 «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han (Gud) trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett». Det vanskeligste er selvfølgelig å si fra til andre når de har gjort noe vondt mot meg, og at jeg synes de burde be meg om tilgivelse. Men ofte vil andre ha en følelse av hva de har forårsaket av smerte hos meg, og sette pris på at noen tør å ta initiativ til å rydde opp.
Hjemmeoppgave: Svar på spørsmålene 1 og 2 i teksten under og send til Per enten på melding/SMS (99360376), eller på Messenger, eller på e-post: per.weibye@gmail.com. Her er ingen fasitsvar; det er ditt svar som er rett svar! Hvis du har spørsmål eller synes noe er vanskelig, kan du ringe meg. Oppgavene er obligatoriske og du har svarfrist innen tirsdag 24. mars.
Introduksjon: I dåpen ble du døpt med vann og fikk Den Hellige Ånd og en relasjon til Gud. Når du blir voksen, må du ta et valg om du vil holde fast ved denne relasjonen. Den Hellige Ånd er mellommannen i vår gudstro og gjør at vi kan snakke med Gud og vi kan høre fra Han.
Les først fortellingen om da Jesus møtte den Samaritanske kvinnen, som du finner i Johannes evangelium kapittel 4, versene 1-26, sidene 1211-1212 i konfirmantbibelen.
I vers 16 ber Jesus kvinnen om å hente mannen sin, men kvinnen svarer at hun ikke har noen mann. Uten å kjenne henne, sier Jesus til kvinnen at hun har hatt 5 menn, og at den mannen hun nå har, ikke er hennes.
- Spørsmål 1: Hvordan tror du det opplevdes for kvinnen, og hva tror du hun tenkte, da Jesus sa dette til henne?
Les om treet plantet ved rennende bekker i profeten Jeremias bok kapittel 17, versene 7-8, side 869 i konfirmantbibelen. Det rennende vannet som Jeremias snakker om, er det samme levende vannet og Den Hellige Ånd, som Jesus forklarer for kvinnen i teksten over.
- Spørsmål 2: Hva tror du det vil si å bære frukt i livene våre? (jfr siste linje av vers 8)
Som avslutning kan du lese teksten om Åndens frukter i Galaterne kapittel 5, versene 22-23, side 1335 i konfirmantbibelen. Denne teksten forteller hva Den Hellige Ånd skaper av frukt i livene våre når vi i tro gir han hjerterom.
Hvis du har lyst til å lese mer i Bibelen på egenhånd, kan du f.eks. lese hele Johannes-evangeliet som begyner på side 1207. Les det i så fall i passende porsjoner, og ikke alt på en gang.
Ett godt ord fra Jesus å ta med seg i denne tiden vi lever i nå, står i Johannes kapittel 14, vers 27: "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet".
Mvh Per